Kap. 1 I The science of psychology

Forskning utført med formål om å lære mer.

Forskning med formål om å løse et eksisterende problem.

En sosial konstruksjon er en oppfatning, ide eller et bilde om hvordan noe er eller ser ut, som deles av mennesker i et samfunn; som hvordan en barndom er/ser ut. Konsensus er et samsvar i meninger og holdninger.

At man tror at man kan mer enn man egentlig kan.

Strukturalister fokuserer på “en ting” sin oppbygning/ struktur for å forklare og forstå. Funskjonaltister fokuserer på “en ting” sin funksjon for å forklare og forstå. I et eksempel hvor begge prøver å forklare det samme, for eksempel en fot. Ville en strukturalist fokusert på fotens oppbygning, i form av de ulike musklene, ledd og skjellet for å forstå seg på den. Mens en funksjonalist ville ha fokusert på fotens funksjon i form av bevegelse og hvilken overlevelse egenskap den gir(Påvirket av Charles Darwin, Survival of the fittest.).

En effekt som beskriver hvordan repetisjoner med avstand mellom gir mer varig, overførbar og dyp læring. Skiller mellom pugging og repetisjon.

De beskriver hvordan mennesker i grupper danner fiendeskap og vennskap. Sherifs røverhule viser hvordan inn- og utgrupper skapes over oppgaver. Her ble ungdommer satt i grupper hvor de konkurrerte utad med hverandre. Da ble det skapt “intergroup hostility” og gruppene begynte å mislike og hate på hverandre. Når ungdommene til slutt ble satt til å jobbe mot et felles mål på tvers av gruppene endret det seg og gruppenes deltagere ble venner igjen. “Jigsaw”-klasserommet beskriver hvordan man som gruppe jobber bedre når man et hvert individ har et ansvar for å finne informasjon. Eksperimentet viser sosial fasilitering. (Sosiokulturelle perspektiv)

Biologiske-, kognitive-, behavioristiske-, psykodynamiske-, humanistiske sosiokulturelle perspektivet

Teori om alt har blitt som det har blitt gjennom evolusjon. (Biologiske perspektiv)

Teori om at man lærer gjennom belønning og straff. (Operant betinging, behaviouristiske perspektiv)

Teori på hvordan vi skaper nye assosiasjoner. (Klassisk betinging, behaviouristiske perspektiv)

Modell/teori over behov plassert i hierarkisk orden. (Humanistisk perspektiv)

Teori om at vi styres av indre (fortrengte) drifter. Ofte påvirket av barndoms opplevelse. (Psykodynamisk perspektiv)

Viser hvordan negativ og positiv respons påvirker adferd. En gruppe barn fikk positive tilbakemelding på hvordan de snakket under presentasjoner, den andre gruppen fikk negative tilbakemeldinger og ble fortalt at de stamma, noe de ble fortalt med at de skulle slutte med en gang med og ble rådet om å ikke prate igjen før dem sluttet å stamme. Resultatet viste at hos barnene som fikk positiv tilbakemelding var det en liten forbedring hos noen av barnene, mens hos barnene som fikk negativ tilbakemelding var det mange forverringer. Studien har i etterkant fått mye kritikk ettersom flere av barna fikk store snakke problemer resten av livet samt andre komplikasjoner.

Filosofisk tanke om at kropp og sjel er delt. Hvor kroppen er materia mens sjelen er ikke-fysisk. De to har ingen påvirkning på hverandre.

Mot tanken til dualisme.Tanke om at kropp og sjel er en, og derfor påvirker hverandre. Begge deler er også materia.

Læren om at all kunnskap blir tatt opp gjennom sansene.